tirsdag 29. april 2014

blogg.

Follow my blog with Bloglovin
jeg vokser opp i fine oslo og drømmer om fremtiden. jeg bor et år i danmark og smaker på verden. jeg bor et år i amerika og føler at – nå - nå lever jeg. jeg er syk et år og er ufattelig sint på livet. tordenskyer og harde streker i kaotiske dagbøker. 

det mest dustete du kan gjøre er å være bitter på livet, sier den gamle damen jeg deler rom med på sykehuset. du må passe på at du klarer å se på livet som noe vakkert til tross for all eventuell jævelskap, og du må alltid være deg sjæl. jeg liker henne ikke så godt, hun klager alltid, smatter når hun spiser og snorker når hun sover, men kanskje har hun rett. det hjelper meg allikevel ikke så mye, jeg har jo ikke peiling på hvem jeg er. hvem vet vel egentlig det når de er nitten? da må du lete, sier den gamle damen strengt og tar en slurk av kaffen hun deretter omtaler som sølevann. tre måneder senere er jeg frisk.
DSC_0320
nå er jeg altså her, søkende etter denne såkalte mæ sjæl. hun forblir stadig et mysterium, men jeg leter alt jeg klarer og nå har jeg denne bloggen, akrobatfly, som en følgesvenn.

bestepappa er akrobatflyver, men jeg har aldri vært modig nok til å være med han opp i luften. jeg har aldri vært modig nok til å skrive blogg heller, men nå blogger jeg visst.

en dag skal jeg fly. 






3 kommentarer:

  1. mange drar til Afrika for å finne seg sjæl under friåret sitt, men hva er lissom sannsynligheten for at det er der man ligger gjemt a. sorri kanke jelpe dei.

    SvarSlett
    Svar
    1. det kan jo være at seg sjæl har dratt en helt annen vei, kanskje er hun jævla weird og bor i telt på et jorde i sarpsborg, man vet liksom aldri.

      Slett
  2. nå har jeg lest ut bloggen din! takk for herlig inspirasjon! kanskje damen du delte rom med har rett og at man ikke skal være bitter på livet. Det skal jeg ihvertfall prøve å ikke være så mye lengre:)

    SvarSlett