liten skrift.

jeg spiser solsikkekjerner rett fra posen. det står med liten skrift at man ikke skal gjøre det, men jeg gjør det likevel. hittil har det gått fint, men for alt jeg vet kan det være det som blir min død. solsikkekjerneforgiftning, altså. ikke at jeg har hørt om noen som har dødd av det, men man vet aldri. det er litt sånn med døden, at man ikke helt vet når eller av hva den kommer av. det er litt rart å tenke på at man kan dø når som helst. at man sikkert unngår døden minst tjueni ganger i løpet av en dag. kanskje mer. når jeg tenker på dette føler jeg at jeg skylder skjebnen, som har latt meg leve i så mange dager, å gripe dagen litt ekstra. karpe diem, som de sier. yolo er også populært. med disse tankene i hodet er det liksom greit å ta enda en håndfull kjerner og deretter knuse dem tilfreds mellom tennene.

i morgen skal jeg ta flyet til stavanger. jeg skal egentlig i konfirmasjon, men jeg skal også møte silje. denne uken har vært overveldene sosial hver eneste dag. det er uvant å ha så mye å gjøre hele tiden. derfor er det fint å kunne tenke på litt viktige ting innimellom. som solsikkekjerner og sånn.