torsdag 15. mai 2014

nitten og et halvt.

jo eldre jeg blir desto større vokser behovet for å poengtere at jeg fortsatt er et barn. at jeg umulig kan være voksen. hallo, jeg biter jo negler. jeg skyver sokker under sofaen når jeg må rydde. har blåmerker jeg ikke vet hvor kommer fra på knærne. faller for sånne som er mer gutter enn menn. sier hæ og ikke hva. kverulerer, overreagerer, prokastinerer, filosoferer. går med en litt for høy hestehale - svingende frem og tilbake i takt med den litt for påtatt barnlige gangen. forteller fremmede på fest at ingen forstår meg. at livet er så jævla overveldene, herregud, hvem takler egentlig livet. og de nikker. sier de også har det på samme måte. og så sitter vi der med hver vår prosecco i hånden. forstår hverandre uten helt å gjøre det - til en av oss spør om vi skal danse. så gjør vi det. og jeg danser som jeg var åtte. uten takt eller veldig koordinasjon, men med en entusiasme voksne umulig kan ha. ikke at jeg vet noe om det å være voksen. for jeg er jo ikke det. jeg er bare nitten. nitten og et halvt. DSC_1175

6 kommentarer:

  1. wo ow, dette slo litt pusten ut av det. ordene dine har et sånt fint driv og setnignene bærer på en enkel (ikke simpel), men flott klang. kjenner veldig på det der selv også, men klarer liksom aldri sette ord på det selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. oi, så denne kommentaren først nå! herregud så utrolig hyggelig av deg! takktakktakktakk! <3

      Slett
  2. gud så flott du skriver! ble helt fortryllet inn i bloggen din. nå fikk jeg lyst til å like livet igjen på den måten du fremstiller det. livet virket plutselig så veldig, veldig flott!

    SvarSlett
    Svar
    1. for en fantastisk kommentar! tusen takk!

      stor klem

      Slett