søndag 11. mai 2014

stavangår.

det hette stavangår. 
jeg sier jo det? stavangor.
nei, sei det som eg jørr. stavang-år.
stavang-år. 
nei, høyr då, du seie det jo iche riktig!

vi besøker den hvitmalte oljebyen på vestlandet og kusinen min instruerer meg entusiastisk i det som kanskje er norges fineste dialekt. flyveturen fra oslo tok så kort tid at vi så vidt rakk å komme oss opp i luften før vi var på vei ned igjen og nå vandrer vi gjennom den pastellfargede øvre holmegate, en av byens mange brostensgater. på stavangersk fargevæien. vi har vært på ostehuset og spist den beste lunsjen på lenge og senere går vi på oljemuseet vi alltid besøkte da vi var små. om kvelden kommer silje og henter meg og vi snakker om gamle og nye ting i livene våre. vi har ikke sett hverandre på kjempelenge. likevel er alt som før.

2 kommentarer:

  1. Det er så deilig med dem som alt føles som før med, samme hvor lang tid det går. Ser ut som du har hatt fine dager! :)

    SvarSlett
  2. Hei og hopp! velkommen til stavangårr;) Det bur eg! Takk for hyggeleg kommentar hos meg, likar bloggen din også! Følger med vidare på Bloglovin:)

    SvarSlett