i blant lurer jeg på hvordan det er mulig å føle seg så fremmed i sin egen by og så hjemme i fremmede land. det er nok ikke bare jeg som føler det slik, men til sommeren er de fleste jeg kjenner ferdige med skolen og så forsvinner de i alle retninger. og jeg blir jeg alene her. oslo og jeg. du och jag. men selv om oppveksten hører oslo til er det allikevel tre år siden jeg har bodd her, sånn på ordentlig, og det føles ikke helt som hjemme.
når noen nevner københavn eller miami får jeg fortsatt det kriblende suget i magen. jeg ble så endeløst forelsket i københavns overveldene sjarme det året jeg bodde i danmark, og da jeg året etter ble sugd inn i miamis farger og mangfold, var jeg overbevist om at hvis jeg flyttet hjem til norge ville hjertet mitt gå i tusen knas. og det gjorde det litt også, tror jeg. at jeg ble syk da jeg flyttet hjem til oslo tror jeg ikke gjorde saken noe bedre og den stakkars byen fikk nesten skylden for det sorte hullet livet mitt befant seg i. den fortjener nesten en unnskylding for at jeg ikke ga den en sjanse.
så kjære oslo, i løpet av det neste året skal jeg utforske deg og dine mange caféer, barer, bakgårder, loppemarkeder, festligheter, gater, mennesker og hemmeligheter. jeg skal gjøre deg til min lille by. vi skal bli bestevenner, du og jeg. jeg lover.
savner din superblåååågging på hest.no ass, -flicka! du skriver fantastisk bra, Julie!
SvarSlettæææ, takk tilia! nå er det bare superblogg uten superhest :( håper alt er bra med deg!
Slettlykke til med å forelska deg i oslo, det tok meg lang tid óg. men så, med våren kom det. kaffikoppar på tim wendelboe, frukostar på liebling og timesvis med browsing på birkelunden. oslo er verkeleg fantastisk, og eg har det så fint når eg er der no - kanskje nettopp fordi det tok oss så lang tid å komma overens.
SvarSlettmariell.
http://hjartesmil.com
Jeg har samme bestevenn-plan med oslo, fra august av! :)
SvarSlettda kan vi utforske oslo sammen!
Slett