ho er sola.

jeg sykler ned og omfavnes av fjorden
fryser litt, men bare til jeg er tørr
griller i kolonihagen ved ullevål
tenker at kroppen min langsomt
er ved å ligne seg selv igjen
men at det ikke er så viktig lengre
at det ikke er det viktigste lengre
møter en gråtende dame på banen
spør om hun vil ha en klem
lar henne ligge inntil meg
helt til hun går av på ulsrud
stasjonen som fra nå av alltid vil være
tårer og rødt hår på min skulder


har nynorskeksamen
skriver om ho som er sola
synger admiral p så høyt jeg kan
leser paul auster og j.m. coetzee
trodde jeg kom til å måtte se
500 days of summer
minst fem hundrede ganger
men føler meg egentlig bare
fri
fortaper meg i nye mennesker
fascineres av deres tanker
vil snakke hele natten
drukne i deres verden
spiser årets første jordbær
snubler i dager
som snubler i hverandre