jeg puster best når vi
dytter og drar, ikke helt
vet - hvor vi er, og
vet - hvor vi er, og
vi klatrer i hverandre
mister grepet, i blant
dingler tusen m.o.h, men
vi er sikret i tauet, og i
hverandre, et sted i midten
dingler tusen m.o.h, men
vi er sikret i tauet, og i
hverandre, et sted i midten
sammen og alene
men oksygenet blir mindre
jo høyere vi klatrer
og når vi når toppen
får jeg ikke luft
men oksygenet blir mindre
jo høyere vi klatrer
og når vi når toppen
får jeg ikke luft
Dette var fint. Virkelig. Sterkt, men fint.
SvarSletttakk fine deg <3
SlettDu er så utrolig flink til å skrive. Dette var vakkert!
SvarSletttusen takk!
Slett