noen dager ler jeg til jeg gråter
andre dager gråter jeg til jeg ler
litt alene, men aldri ensom, boende
i tilfeldighetens kaotiske sjarme
en symfoni av uendelige muligheter
i skogen, på stranden, ved havet
om kvelden på fester - med toner som
frigjøres i juninattens åpne himmel
vi lever i nuet; det spektakulære
men jeg aner stadig ikke hvor jeg skal
eller hvem jeg er, hvem jeg vil være
fortapt, forvirret, men kun flyvende
når han smiler - så vidt - og lar sine fingre
stryke meg forsiktig på halsen, i ansiktet
fint(som vanlig)!
SvarSletttakk <3
Slettskulle ønske jeg skrev som deg
SvarSlettsøte victoria, tusen takk. men du skriver som du - og dét er fint det!
SlettDu er talentfull når det kommer til skriving altså, sitter med frysninger her!!
SvarSletttusen takk, denne kommentaren gjorde meg veldig glad. klem.
SlettDu skriver så fint <3
SvarSletttakk min fine!
SlettNydelig!
SvarSletttusen takk!
Slett