søndag 15. juni 2014

sommerferie.

jeg hører til ingen steder alle steder
noen dager ler jeg til jeg gråter
andre dager gråter jeg til jeg ler

litt alene, men aldri ensom, boende
i tilfeldighetens kaotiske sjarme
en symfoni av uendelige muligheter

i skogen, på stranden, ved havet
om kvelden på fester - med toner som
frigjøres i juninattens åpne himmel

vi lever i nuet; det spektakulære
men jeg aner stadig ikke hvor jeg skal
eller hvem jeg er, hvem jeg vil være

fortapt, forvirret, men kun flyvende
når han smiler - så vidt - og lar sine fingre
stryke meg forsiktig på halsen, i ansiktet

10 kommentarer:

  1. skulle ønske jeg skrev som deg

    SvarSlett
    Svar
    1. søte victoria, tusen takk. men du skriver som du - og dét er fint det!

      Slett
  2. Du er talentfull når det kommer til skriving altså, sitter med frysninger her!!

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk, denne kommentaren gjorde meg veldig glad. klem.

      Slett